I år er det 4 fra Agder om bord Sørlandet

Elevene skal være på tur i litt over 9 måneder totalt, og i løpet av den tida skal de innom 17 ulike havner.

– Den største utfordringen her er deg selv. Hele båten kan ikke tilpasse seg én person, så du må lære å tilpasse deg fellesskapet, sier Seierstad.

– Vi snakker mye om å ta hensyn til folk, og hvor flinke folk er til det. Det er jeg positivt overrasket over, forteller Rogild.

Kunne du tatt et år på videregående til sjøs?

For elevene om bord på skoleskipet Sørlandet starter dagen klokka 06:50 med morgenvask.

Rengjøringen blir nøye inspisert hver dag.

– Vi kan ikke risikere sykdom eller virus om bord, så kravene til vask er strenge, sier Seierstad.

Halv åtte om morgenen er det frokost, og klokka åtte er det flaggheising. Deretter går det slag i slag med vasking, undervisning, og vakter på dekk. Elevene har både vakter på dagtid, og på nattestid.

– En av nattevaktene er fra klokka to til klokka fire. Det er den vakten de fleste synes er ganske tung, for man rekker liksom ikke helt å sovne hverken før eller etter vakta, forteller Rogild.

Skolehverdagen byr også på helt spesielle opplevelser. Elevene reiser til ulike steder og får undervisning som knyttes tett til omgivelsene.

Ikke bare er klasserommet om bord på en båt, det fungerer også som sovesal. Sengene brukes som sofaer i undervisningen, og elevene sover enten i hengekøyer eller køyesenger.

– Vi har et stort fellesareal under dekk som er delt inn i to sider. Det er der vi spiser, har timer og sover.

Om kvelden henger de opp hengekøyer som de sover i, og på morgenen gjøres det samme rommet om til spisested og klasserom.

– Det er der vi er, hvis ikke på dekk.

I skrivende stund har skoleskipet ankommet Charleston i USA.

For å komme seg dit har elevene krysset Atlanteren. Det er en tur som tar rundt tre uker.

– Det var ganske slitsomt, spesielt det å ha 16 dager med skole i strekk, forteller Rogild.

Begge de to 17-åringene har seileerfaring fra før av, men en så lang periode på havet som dette har de ikke hatt tidligere.

– Det å ha så mye tid på sjøen var veldig rart. Det var vanskelig å venne seg til, sier Rogild.

– De seilasene vi har hatt før har bare vart i en uke, nå var vi tre uker på sjøen, forteller Rogild.

I denne perioden har elevene begrenset tilgang til omverden: når båten seiler, samles mobilene inn, og det kan gå flere uker uten dekning.

– Jeg elsker å ikke ha telefonen, det har vært helt fantastisk. Man kan plutselig slappe av på en helt annen måte, og jeg kjenner at jeg sover mye bedre, sier Rogild.

– I starten var det uvant, men du har alltid folk rundt deg. Jeg føler ikke at jeg trenger mobilen så mye lenger, forteller Seierstad.

Rogild forteller at han savner norsk mat, og å kunne gjøre det han vil når han vil. Likevel er han veldig fornøyd med utbyttet av turen så langt.

– Jeg føler jeg har lært veldig mye, forteller han.

– Man lærer seg å ta hensyn til hverandre. Alle kommer til å ha en dag hvor man bare er lei og trøtt, så må man bare lære seg å respektere det, fortsetter han.

‍